torsdag 17. februar 2011

Pizza oppskrift

Ingredienser:

Fyll:                                                                         
·        Karbonade kjøttdeig ca 400g                         
·        Mais ½ boks.                                                        
·        Tomatpuré ca. ½ glass
·        Olje til steking
·        Ost mager ost ca 150 – 200g
·        Paprika ca. ½
·        Løk ca. ½
·        Nachos ½ pose / ca. 100g
·        Ananas ½  liten boks i biter

Deig:
·        Tørr Gjær 25g
·        Salt ½ ts
·        Olje 1 ss
·        Sammalt hvete mel 3dl – 3,5dl
·        Hvete mel 2dl – 3dl
·        Vann 2-3dl

Stekeing: 200 grader i 10 – 20 min.

Fremgangsmåte:
Deig:
Man trenger en bolle hvor man putter alle tørre ingredienser og blander de sammen (Det beste er å fylle på med hvetemel etter heving for da blir deigen luftigere, altså ikke bruke opp alt ved bakingen) og deretter fyller på med de våte ingrediensene. Deretter lar man deigen heve til dobbel størrelse.
Fyll:
Det er lurt å begynne å skjære opp de kalde ingrediensene og gjøre de klare og deretter steke opp kjøttdeigen og løken.
Selve Pizzaen:
Du kjevle ut deigen på stekeplata der du har lagt bakepapir. Deretter smører du tomatpure i ønsket mengde og begynner å strø på kjøttdeig, løk, mais, ananas, paprika og nachos i ønsket mengde. Så kan du gjerne krydre med oregano. Deretter strør du et passe lag med ost over å setter den i ovnen på ca 200 grader i 10 – 20 min.









Bilde-kilde:
- Eline, Iselin og Karoline

Det voksne livet..

Hva er NAV og hvilke støtteordninger kan du få dersom du ikke får noen jobb etter videregående?

Hvis man ikke får jobb etter at man er ferdig på Videregående kan man få hjelp av NAV. NAV er forkortelsen på Norges arbeids- og velferdsetat. De skal bidra med å skape et samfunn hvor alle kan delta, hvor alle skal få seg en jobb og et arbeidsmarked som går fint for seg. Etaten skal ta seg av de som ikke har så mye penger og gi dem et arbeid og la dem få delta. De skal også sikre inntekt ved dødsfall og alderdom, uførhet, sykdom og skade, aleneomsorg for barn, svangerskap og fødsel, og arbeidsløshet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for at arbeids- og velferdsforvaltningen oppfyller de forventningene som stilles til etaten. Så hvis man ikke får jobb etter Videregående hjelper NAV deg med annonser og gir deg sin støtte.
Hvordan blir hennes økonomi da?
Hvis hun ikke har en jobb får hun en dårlig økonomi. Det er fra jobben mesteparten av pengene kommer fra. Hun kan alltids gå på sosialen, men hun kan ikke leve på dem resten av livet. Hun må få deg en jobb, og da er hvilken som helst jobb bra nok, for da tjener hun i det minste noe, og det er bedre enn ingenting.
Hvordan skal hun klare seg økonomisk hvis hun begynner å studere?
Hvis hun begynner å studere får hun stipend, og det blir lettere å få seg jobb når hun er ferdig. Men hun burde få seg en jobb som hun kan drive med ved siden av studeringa. For når hun bor for seg selv, er ikke stipend pengene nok til å forsørge seg med.
Kilder:
Tanker og fantasier

- Eline, Iselin og Karoline

tirsdag 15. februar 2011

Budsjetter for kostnader i hverdagen







Kilder: 


 www.hafslund.no/privat/produkter/vis_produkt.asp?produktid=256    

- Eline, Iselin og Karoline

Ung voksen alder - Intimitet eller isolasjon


Erik Homburger Erikson var en mann i fra
Tyskland som mente at miljøet påvirker oss veldig i hvordan vi utvikler oss, og at vi utvikler oss hele livet. Han beskrev menneskers utvikling i forskjellige faser som hører til bestemte aldrer. Disse fasene kalte han får menneskets åtte aldrer. Her skal jeg skrive om hva han mente med denne fasen.
I denne fasen mener Eriksson at vi har et ekstra behov for å kunne knytte et tett bånd med andre, dette for å kunne tåle at andre kan være nær deg og samtidig intime. Vi må stole nok på oss selv sånn at vi tørr å vise våre følelser og tanker. Han mener også at vi må lære å respektere andre og kunne greie å skille mellom dine egne behov og andre menneskers behov. På denne måten kan vi oppnå intimitet, komme tettere inn på andre. Vi kan fort bli isolerte og ensomme hvis vi ikke klarer å skape nære forhold til hverandre.

Muligheter og utfordringer ungdom møter på veien mot
selvstendighet og en voksentilværelse.

Ungdom møter nye ting gjennom hele livet. Men det spranget fra å være ungdom til å bli voksen er nok størst. Man har lært litt om selvstendighet og om å ta vare på egen økonomi, men man har ikke de erfaringene man trenger. Om man røyker kan økonomien bli farlig høy og man kan slite hvis man ikke får seg jobb. Men drømmen for de fleste ungdommer er å få seg en jobb der man tjener greit og å oppnå de drømmene man har på fritiden. Dette kan da være som dans, musikkspilling og skuespill. Men igjennom skolen får man stipend som gjør at man har noen tynne bein å stå på hver måned. Det er også en kunst å rekke alt. Man må sørge for å ha mat, drikke, klær og får vasket det man trenger. Dette har man i tillegg til skolegang og den fritids aktiviteten man satser så høyt på. Det å være alene er også en utfordring, mange kan slite med angst og depresjon.

Fremtidsplanene til Kristiane

Kristiane har fremtidsplanene klare, for hun har alltid vist hva hun skal bli. Hun skal bli en profesjonell danser, og når hun begynner og dra på årene skal hun bli danselærer. Da skal hun gå dans i to år på St. Hallvard, så skal hun ta noen kurs for å bedre seg selv innenfor hip hop. Også skal hun se om hun får seg en Groupie, for hun har noen venner som er veldig flinke til å danse og synge, og som har de samme drømmene som hun selv. Så skal hun melde seg på alle de konkurransene hun kommer over å håpe på at noen legger merke til henne.
Etter at hun er ferdig med Videregående har hun planer om å flytte til Oslo. For det er der alle kursene og konkurransene er. Og da må hun gjerne ha en bra økonomi, for pengene går fort når hun røyker. Lappen må hun også skaffe seg, men hun stresser ikke særlig med det. For det er jo trikk over hele Oslo, men, det koster penger det også. Så hun må skaffe seg jobb, og da hadde hun lyst til å jobbe i en platebutikk. For hun har peiling på musikk, alt fra country stjerner til gamle rockelegender. Og man trenger ikke akkurat noe høyt snitt for å jobbe i en platebutikk heller. Så det vil hun satse på. For da kan hun jobbe med noe hun interesserer seg veldig for, og hun kan gå i de klæra hun vil og høre på musikk på jobb og snakke om musikk til de som kommer inn. Og når hun er ferdig på jobben kan hun dra hjem og danse. Kristiane synes ikke det kunne blitt noe bedre .
Kilder: Her har vi bildekilden vår

VI SAMARBEIDER, Brønstad + fler, Gyldendal Norske Forlag AS.

torsdag 10. februar 2011

Røyking - Livsstilsykdommer - Respirasjonssystemet

Her har vi fått noen oppgaver som vi skulle besvare. Her er oppgaven vi har besvart:

Hvorfor er røyking skadelig for helsen?

1. Hvilke livsstilsykdommer kan røyking føre til?

2. Hvordan er sykdommene?

3. Hvordan har respirasjons systemet blitt skadet?

4. Andre negative konsekvenser av røyking?

5. Hvorfor begynner noen ungdommer å røyke?
_______________________________________________________
1. Hvilke livsstilsykdommer kan røyking føre til?
Dette er de livsstilsykdommene er hjerte- og karsykdommer, visse kreftformer og noen luftveissykdommer som KOLS.

2. Hvordan er sykdommene?

Hjerte- og karsykdommer

Disse sykdommene skyldes forandringer eller sykdommer i hjertet eller i blodårene, spesielt i hjertet, hjernen og beina. Innenfor hjerte- og karsykdommer er de vanligste sykdommene hjertekrampe, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag. Disse sykdommene er de sykdommene som er den hyppigste dødsårsaken i Norge. Det er som oftest åreforkalkning som er hovedårsaken eller en viktig medvirkende årsak til disse sykdommene, dette vil si at hvis vi forebygger åreforkalkningen forebygger vi derfor også hjerte- og karsykdommer. Her skriver jeg også litt om åreforkalkning som er en viktig årsak.

Siden det er om røyking her så kan vi rett og slett røyke mindre eller slutte helt å røyke. Nedover her vil jeg også ta for meg noen av hjerte- og karsykdommene som kan oppstå, forteller ikke så veldig mye om hver men forteller litt, kan være nyttig å vite litt.

Åreforkalkning

Det som skjer ved åreforkalkning er at kolesterol og kalsium blir avleiret på innsiden av arterieveggene. Altså veggene i blodårene. Etter hvert blir årene trangere og stivere, og dermed blir det etter hvert vanskelig for blodet å passere. Celler dør fordi de får for lite oksygen og hvis blodårene er for trange får cellene for lite blod og dermed oksygen. Når cellene dør kjenner vi smerter. Hvor alvorlig det er, er helt avhengig av hvor mye blod som klarer å passere i arteriene og om cellene får tatt opp nok oksygen eller ikke. Andre årsaker enn røyking til åreforkalkning kan være overvekt, mye alkohol og diabetes, dette kan også arves.

Hjertekrampe

Når selve hjertemuskelen ikke får nok oksygen fører det til hjertekrampe. De arteriene, kranarteriene, som forsyner hjertemuskelen med blod er da trange pågrunn av åreforkalkning. Om du har dette kan du brått få smerter i brystet.

Hjerteinfarkt

Et hjerteinfarkt kan ligne veldig på hjertekrampe men anfallet er mye sterkere og det går ikke over. Her oppstår det en blodpropp i tillegg til åreforkalkning.

Hjertesvikt

Når du har hjertesvikt klarer ikke hjertet å pumpe nok blod ut til kroppen. De vanligste årsakene til hjertesvikt er hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, medfødt hjertefeil, feil i hjerteklaffene eller en muskelsykdom i hjertet. De som får dette blir ofte tungpustet ved aktivitet, og noen blir det også når de er i ro. Det er også vanlig å føle seg trøtt og slapp.

Hjerneslag

Hjerneslag, eller hjerteinfarkt, oppstår hvis et område i hjernen ikke får oksygen. Dette skjer når blodtilførselen stopper. Dette er den tredje hyppigste dødsårsaken i den vestlige verden. Et veldig vanlig symptom på dette er halvsidige lammelser.



KOLS
KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. KOLS er en varig sykdom som kommer av røyking. KOLS er en sykdom der luftstrømmen i lungene eller i luftveien blir hindret i å komme normalt frem. Når man puster kommer det ofte pipelyder og hvesing. En som har KOLS blir fort sliten og sliter med pusten.
Når man har KOLS har man ofte to sykdommer samtidig disse sykdommene er kronisk bronkitt og emfysem. Kronisk bronkitt er en betennelse i luftrørsgreinene. Denne betennelsen gjør at luftrørsgreinene trekker seg enda mer sammen enn normalt. Samtidig øker slimproduksjonen som gjør at det er enda trangere å puste. Om man har emfysem er lungeblæren skadet eller ødelagt. Det som skjer er at gassutviklingen mellom blodet og lungene blir hemmet.






Frisk lungerørsgrein - lungerørsgrein som er hindret ved KOLS.

Kreft
Kreft er en sykdom som er knyttet til celledelingen. Om celledelingen ikke går som den skal produseres det celler raskere enn det skal. Hvis dette skjer får man klumper på huden som kalles svulst. Hvis disse svulstene er ondartet er det kreft. Disse kreftsvulstene kan ha noe med livstilen og gjøre. Men som oftest finner man ikke årsaken til svulsten. Det finnes mange forskjellige kreftsykdommer. Navnene på de forskjellige krefttypene kommer av hvilke kroppsdel kreften har angrepet. Som brystkreft og lungekreft. Man kan få visse av disse krefttypene av røyking.

3. Hvordan har respirasjon systemet blitt skadet?

Som de fleste sikkert vet så er respirasjonssystemet det systemet som er med på at kroppen får pustet. Dette systemet består av luftveiene og lungene. Hovedoppgaven er å føre oksygen fra lufta utenfor kroppen og over i blodet, og å føre karbondioksid fra blodet til lufta. Luftveiene består av nesehulen, strupen, svelget, luftrøret og hovedluftrørsveiene.

Det røyking gjør med respirasjonssystemet når en røyker da lammer de flimmerhårene, slik at slim og fremmedlegemer ikke kan hostes opp som ønsket. En annen ting er at de røde blodcellene i kroppen vår er fulle av hemoglobin som oksygenet sitter fast på, og det er det som gjør at vi kan puste. Men når vi røyker, fester nikotinet seg fast i hemoglobinet og presser oksygenet vekk. Det er derfor det blir vanskeligere for vedkommende å puste.


4. Andre negative konsekvenser av røyking?
Andre negative konsekvenser som kommer av røyking er at man får dårlig kondis, man orker ikke løpe like mye før man blir sliten, man får gulere tenner og flekker på tennene pga. nikotinet. Og røyking har også en negativ effekt på fruktbarheten, for da reduserer tapet av egg i kvinnen og menn får lavere sperm count. Er man gravid og røyker f.eks. 7 røyk om dagen, så får barnet 25 % mindre vitamin B12 (dannelse av blodceller) i blodet. Barn av røykende mødre har også større sjanse for å få DNA-skader, større sjans for å utvikle alvorlige lungesykdommer og sjansen for krybbedød øker også.

5. Hvorfor begynner noen ungdommer å røyke?
De fleste ungdommer begynner fordi vennene eller de rundt vedkommende røyker. De vil komme inn i gjengen å bli sett på som kule. Og hvis noen spør om de vil ha så er det mange som ikke tørr å si nei, de vil ikke skille seg ut. Mange har forbilder som røyker. Og mange vil jo være som forbildene sine. Mange rappere f.eks. oppfordrer også fansen sin til å røyke, fordi det er “tøft”. Og når de hører personene man har som forbilde oppfordre til å røyke, er det mange som begynner. Men, i dag er det ikke like kult å røyke som det var før i tiden. Før var man kjempe kul hvis man røyka, men nå blir mange ungdommer sett ned på fordi folk synes det er teit. Svake mennesker kaller man røykere i dag har jeg hørt. Det er også mange ungdommer som vil utforske ting, prøve litt forskjellige for å se hvordan det er. Det de utforsker da er som regel røyk og alkohol. Noen drar den litt lenger og begynner og utforske med forskjellige narkotiske stoffer og ting som er dop relatert.


Kilder:
Bok Om Helse, Gyldendal Norsk Forlag 2006
Læreren vår
-Eline, Iselin og Karoline

Næringsinnhold pr 100g

Her er næringsinnholdet i pizzaen vi lagde:


Kilde: mat på data 5,1¨

-Eline, Iselin og Karoline

Her er hva hun tjener på å slutte å røyke!

Kristiane røyker fire 20 pakninger per uke.
Hun bruker 70kr per pakke, det vil si at hun bruker 280kr per uke.
Og når hun bruker 280kr per uke på røyk må vi gange det med 52 siden det er 52 uker i ett år. 
Og dermed bruker hun 14560kr på røyk på 1 år. Men hvis hun skal spare dette i høyrentekontoen på Bank Norwegian (rente 3,5) så har hun 14560 * 1,03254 som er
16547kr på 1 år. Har hun pengene i banke i 2 år har hun 14560 * 1,03253 som er 16026,23kr. Har hun pengene i banken i 3 år har hun 14560 * 1,03252 som er
15521,77kr. Har hun pengene i banken i 4år har hun 14560 * 1,0325 som er 15033,2kr

1. året - 16547kr
+
2. året - 16026,23kr
+
3. året -15521,77kr
+
4. året - 15033,2kr

=
63128,2kr har hun spart etter 4år.


- Eline, Iselin og Karoline